Dagen startet fint.
Jeg traff min venninne Stephanie til lunsj, og snakket lenge om planer for resten av året her i Melbourne. Følelsen av frihet og tanken på fine fremtidsplaner varmet mitt ellers så sorte hjerte.
Kun en time senere var alt snudd på hodet. Jeg skulle bare ta en liten telefon til australske myndigheter for å spørre om jeg måtte si opp studentvisumet mitt før jeg kunne søke om arbeidsvisum. "You need to leave the country to be able to apply for a visa". SJOKK
Først tenkte jeg at jeg kunne reise til New Zealand et par uker, eller besøke Caras venner i Tokyo, eller finne Mads og Lars i Asia et par uker for så å søke om visum der. Men så slo det meg at jeg faktisk ikke har noen jobb her, og at det faktisk bare er tull å reise rundt for å søke om visum og komme tilbake hit hvor jeg da ikke har noen jobb, eller leilighet eller noe som helst.
SÅ, jeg bestemte meg for å bli her tre uker til, for så å vende nesa mot Paris, og min favorittperson i hele denne verden, Maja Bro Corneliussen, som jeg sånn ca. elsker over alt på jord. Så ja, 9.september vil Singapore Airlines frakte meg til min sjelefrende, og det gleder jeg meg ustanselig mye til.
Imellomtiden skal jeg prøve å gjøre det beste ut av de siste tre ukene (aka. rocke på), så skal prøve å ta med kameraet mitt ut og forevige øyeblikkene, men kan dog ikke love at jeg gjør det. Jeg er veldig dårlig til å huske å ta bilder når jeg er ute.
Hvor lenge jeg blir i Paris er uvisst, men uansett så sees vi alle (bortsett fra Lars og Mads, da) om ikke alt for lenge (relativt sett).
Det var siste nytt fra Melbourne. Over
torsdag 20. august 2009
tirsdag 18. august 2009
I QUIT UNI 2DAY
FREAK OUT!
Dette var dagen da jeg endelig skulle begynne gjoere noe paa skolen. Jeg skulle levere et essay i morgen. Planen var aa staa opp tidlig og reise til biblioteket aa gjoere saa. Men saa forsov jeg meg saa meget, ogsa brukte jeg og roomien min lang tid paa aa finne ut hvorfor internettet var aa tregt, for saa aa oppdage at det var fordi vi hadde gaatt over grensa vaar fordi jeg har Skypet saa mye med Siri <3 Naar jeg endelig kom til byen endte jeg opp med aa shoppe istedet for aa reise til biblioteket (leter etter noen hoeye koksgraa sokker som gaar til laaret). Da jeg endelig kom til biblioteket ble jeg bare sittende og soeke paa internettet etter konsekvenser og muligheter dersom jeg sluttet paa skolen.
Det viste seg at jeg kan faa skolepengene mine refundert, faa et working holiday-visum og jobbe resten av tiden istedet for aa gaa paa den mongloide skolen og ta de teite fagene jeg ikke har bruk for i min grad engang! SAA DET GJORDE JEG. WOOOHO. Jeg reiste sporenstreks til universitetet mitt og sluttet alle fagene mine og krevde pengene mine tilbake.
Saa naa er jeg en lasaron i fremmed land. Arbeidsloes og visumloes. Vel, det skal ordnes i loepet av neste uke.
Men dette betyr da at jeg nesten ikke har noe annet valg enn aa komme hjem til Noreg til jul og fortsette paa graden min der hjemme. Saa, ja. Vi sees i januar, alle smaa barn. Og det skal nok sikkert bli fint.
Det er en lettelse aa vite at jeg naa kan tilbringe resten av tiden her i Melbourne uten aa ofre referanser eller boeker en eneste tanke. Woooho. Livin la vida loca. FERIE
Saa naa faar bare tiden vise om jeg blir deprimert av all fritiden (sannsynligvis)
hugs'nkisses
Mahalaaaa <3
Dette var dagen da jeg endelig skulle begynne gjoere noe paa skolen. Jeg skulle levere et essay i morgen. Planen var aa staa opp tidlig og reise til biblioteket aa gjoere saa. Men saa forsov jeg meg saa meget, ogsa brukte jeg og roomien min lang tid paa aa finne ut hvorfor internettet var aa tregt, for saa aa oppdage at det var fordi vi hadde gaatt over grensa vaar fordi jeg har Skypet saa mye med Siri <3 Naar jeg endelig kom til byen endte jeg opp med aa shoppe istedet for aa reise til biblioteket (leter etter noen hoeye koksgraa sokker som gaar til laaret). Da jeg endelig kom til biblioteket ble jeg bare sittende og soeke paa internettet etter konsekvenser og muligheter dersom jeg sluttet paa skolen.
Det viste seg at jeg kan faa skolepengene mine refundert, faa et working holiday-visum og jobbe resten av tiden istedet for aa gaa paa den mongloide skolen og ta de teite fagene jeg ikke har bruk for i min grad engang! SAA DET GJORDE JEG. WOOOHO. Jeg reiste sporenstreks til universitetet mitt og sluttet alle fagene mine og krevde pengene mine tilbake.
Saa naa er jeg en lasaron i fremmed land. Arbeidsloes og visumloes. Vel, det skal ordnes i loepet av neste uke.
Men dette betyr da at jeg nesten ikke har noe annet valg enn aa komme hjem til Noreg til jul og fortsette paa graden min der hjemme. Saa, ja. Vi sees i januar, alle smaa barn. Og det skal nok sikkert bli fint.
Det er en lettelse aa vite at jeg naa kan tilbringe resten av tiden her i Melbourne uten aa ofre referanser eller boeker en eneste tanke. Woooho. Livin la vida loca. FERIE
Saa naa faar bare tiden vise om jeg blir deprimert av all fritiden (sannsynligvis)
hugs'nkisses
Mahalaaaa <3
mandag 17. august 2009
This just in...
Som vi alle vet ble Gayur Dagur nylig arrangert på Island. Små, vakre homomenn fra alle verdens hjørner vrimlet sammen for å nyte disse elskverdige dager sammen i en os av kjærlighet, god motesans, mangel på motesans, alkohol, rohypnol, HIV og god musikk. Blandt dem vokalisten i Sigur Ros (med sånn greie over o'en) og min favoritthomo i hele verden, Trond Erik Geyr Olsen.
Sikre kilder skal ha det til at Gud ville det slik at disse to skrullenes veier skulle møtes. Og da Gud alltid får sin vilje oppfylt, skjedde nettopp dette. Det skal angivelig ha blitt skålt i både øl, vin og champagne før turen bar til et mer privat lokale, der festen fortsatte i mer intime omgivelser. Og snakker om intimt så skal det angivelig også ha blitt relativt hett mellom de to unge menn i de sene nattetimer. Og ja, du forstår det rett: TROND ERIK OLSEN SEXET VOKALISTEN I SIGUR ROS!!
(Og det er han så stolt av at han tvinger meg til å skrive det overalt. Men det har jeg ingenting i mot, fordi jeg er en sucker for kjendissex, spesielt hvis det involverer sextapes på avveie eller mine nærmeste venner)
Til dere som synes det er moralsk forkastelig å avløre slike intime ting offentlig: HE HE. Saklig.
Sikre kilder skal ha det til at Gud ville det slik at disse to skrullenes veier skulle møtes. Og da Gud alltid får sin vilje oppfylt, skjedde nettopp dette. Det skal angivelig ha blitt skålt i både øl, vin og champagne før turen bar til et mer privat lokale, der festen fortsatte i mer intime omgivelser. Og snakker om intimt så skal det angivelig også ha blitt relativt hett mellom de to unge menn i de sene nattetimer. Og ja, du forstår det rett: TROND ERIK OLSEN SEXET VOKALISTEN I SIGUR ROS!!
(Og det er han så stolt av at han tvinger meg til å skrive det overalt. Men det har jeg ingenting i mot, fordi jeg er en sucker for kjendissex, spesielt hvis det involverer sextapes på avveie eller mine nærmeste venner)
Til dere som synes det er moralsk forkastelig å avløre slike intime ting offentlig: HE HE. Saklig.
SNUGGIE, the blanket with sleeves
Som dere alle vet har jeg en enorm forkjærlighet for TV-shopaktige reklamer, og da spesielt den amerikanske typen. Store følelser ble satt i sving da jeg oppdaget at australierne ikke er stort snauere enn amerikanerne når det kommer til cheesy reklamer for sine totalt unødvendige produkter. Strutser som vasker klær, svamper som aldri blir våte og egg&bacon i en tortillalefse er bare begynnelsen.
Da jeg var i Miami tidligere i år kom jeg over en reklame for Snuggie, teppet med armer, og ble fullstendig bergtatt. Desverre kunne jeg aldri komme på hva det het, slik at jeg bare kunne gjenfortelle historien om denne fantastiske reklamen fritt etter hukommelsen. Jeg ble dermed henrykt da jeg forleden dag fikk et fantastisk gjensyn med Snuggie, the blanket with sleeves. Så for alle dere som synes det er tungvindt å ta på dere en genser, et strev å fikle armene ut av teppet for å ta telefonen, og som liker å se ut som du tilhører en absurd semi-KKK teppekult for å holde deg varm, prøv en SNUGGIE da veeeeeeel:
http://www.youtube.com/watch?v=7AzecF7UaMg
Da jeg var i Miami tidligere i år kom jeg over en reklame for Snuggie, teppet med armer, og ble fullstendig bergtatt. Desverre kunne jeg aldri komme på hva det het, slik at jeg bare kunne gjenfortelle historien om denne fantastiske reklamen fritt etter hukommelsen. Jeg ble dermed henrykt da jeg forleden dag fikk et fantastisk gjensyn med Snuggie, the blanket with sleeves. Så for alle dere som synes det er tungvindt å ta på dere en genser, et strev å fikle armene ut av teppet for å ta telefonen, og som liker å se ut som du tilhører en absurd semi-KKK teppekult for å holde deg varm, prøv en SNUGGIE da veeeeeeel:
http://www.youtube.com/watch?v=7AzecF7UaMg
fredag 14. august 2009
Get ready 2 B Boysvoiced
Torsdag kveld var jeg på en konsert i byen med dette bandet: http://www.myspace.com/citycalmdownmusic. De er venner av venner av meg. Og de var dritfete live. Og fete karer var de også.
Det var helt sykt mange heite karer på det stedet. Det viser seg at det er her de heite kara i Melbourne gjemmer seg. Flaks at jeg oppdaget det.
Vodka. Soda. Lime. ---> SkrekkoSara inntar scenen.
Vi hang der en stund før vi dro videre til et annet utested hvor vi rocka på hele natta. Eller. Det vil si, jeg rocka på hele natta. Alle vennene mine forlot meg ved et eller annet tidspunkt. Men heldigvis vet jeg å finne meg nye. Jeg traff en australier som hadde sett Get ready to be Boysvoiced og kunne alle sangene! Jeg skrek av glede i sikkert ti minutter. Det er helt ufattelig. Han hadde ingen tilknytning til Norge whatsoever, men den filmen hadde han sett. Utrolig.
Jeg skulle egentlig reise på teater med noen i dramaklassen min i går, men det forsov jeg meg til. Det irriterer meg litt nå, for jeg hadde virkelig lyst til å se det stykket. ARGH.
Blablabla. Sliten. I kveld skal jeg på en fest i Fitzroy, og så skal Celeste og jeg reise til en kjempesøt bar hvor jeg en gang observerte verdens vakreste mann. Jeg kaller ham Adam. Slik Gud kalte sin skapelse Adam.
Jeg tok noen bilder i går. Eller noen andre tok bilder med mitt kamera er vel mer korrekt å si. Men her er de.
Det var helt sykt mange heite karer på det stedet. Det viser seg at det er her de heite kara i Melbourne gjemmer seg. Flaks at jeg oppdaget det.
Vodka. Soda. Lime. ---> SkrekkoSara inntar scenen.
Vi hang der en stund før vi dro videre til et annet utested hvor vi rocka på hele natta. Eller. Det vil si, jeg rocka på hele natta. Alle vennene mine forlot meg ved et eller annet tidspunkt. Men heldigvis vet jeg å finne meg nye. Jeg traff en australier som hadde sett Get ready to be Boysvoiced og kunne alle sangene! Jeg skrek av glede i sikkert ti minutter. Det er helt ufattelig. Han hadde ingen tilknytning til Norge whatsoever, men den filmen hadde han sett. Utrolig.
Jeg skulle egentlig reise på teater med noen i dramaklassen min i går, men det forsov jeg meg til. Det irriterer meg litt nå, for jeg hadde virkelig lyst til å se det stykket. ARGH.
Blablabla. Sliten. I kveld skal jeg på en fest i Fitzroy, og så skal Celeste og jeg reise til en kjempesøt bar hvor jeg en gang observerte verdens vakreste mann. Jeg kaller ham Adam. Slik Gud kalte sin skapelse Adam.
Jeg tok noen bilder i går. Eller noen andre tok bilder med mitt kamera er vel mer korrekt å si. Men her er de.
tirsdag 11. august 2009
When in Sydney...
Nytt innlegg er på plass. Alle hjerter gleder seg.
Siden sist har jeg drukket for mye, brukt for mye penger, vært for overfladisk og lest for lite. Alt er ved det normale med andre ord. (Nå trodde jeg et sekund her at en hest kom inn på biblioteket, men så var det bare en dame med bråkete sko og sennepsbrun jakke)
I helgen var jeg i Sydney. Det tok av. Jeg var på forhånd noe usikker på dette oppholdet, da Cara (som er min babeish babete venninne i Sydney som jeg traff i Paris i oktober i fjor) angivelig skulle være svært humørsyk ( i følge den svært så humørsyke Nathan). Men Nathan tok feil. Igjen.
Cara + Sara = ba-baaa, og Sydney bare ba-bah, watch out, og alle bare WOOOHO. Alle de heite kara (som definitivt ikke befinner seg her i Melbourne. Damn it) viser seg å samles i Sydney. For en by! Skjønner ikke hvor Melbourne har fått ryktet sitt som hip og alternativ fra. Sydney er bra-hipster-hovedstad nummer en.
Hele helgen så jeg bare et par hornbriller, og de var selvsagt på en.... (hold dere fast) SVENSKE. Jeg satt lenge og snakket med denne svensken, og det var overraskende deilig å snakke litt norsk igjen, selv om jeg bare har vært fanget i det engelske univers i halvannen måned. Mot slutten av samtalen overbeviste jeg den stakkars svenske jævelen om aldri å ta på seg sine hornbriller igjen. Og jeg tror det hadde gjennomslag.
Jeg glemte stort sett å ta bilder. Beklager. Men jeg har noen, så de skal jeg poste.
Korrekt. Det er en pommes-frites automat.
EEEEEEEEEEEEWWWWWWWWWWW!!!
Nå sitter jeg på biblioteket. Jeg er sulten som f. Planen var å komme hit tidlig i dag morges og lese hele dagen. Nå er klokka to. Jeg kom hit for en time siden fordi jeg brukte hele morgenen på å se på The Wire. Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle begynne se på den serien. Men vips så hadde romkameratene mine den å DVD, de jævlene, og nå er jeg hooked. Bare to år etter alle andre. Det er en skam.
Jeg vil ha nuddelsuppe. Jeg tror jeg går ut og skaffer det. Det er det fine med Melb. Det er så mange asiatere her at det er en thairestaruant på hvert gatehjørne. Og satans billig er det også. Fuck you, Nam-Fah og din 100-kroners drittsuppe! (men gud som jeg savner deg)
JEG SAVNER DERE ALLE. Og tenker på dere, og mimrer, og sipper, og smiler og humrer. Borte bra, men hjemme er alltid best (med andre ord: dere er best. hihi. fnis)
Siden sist har jeg drukket for mye, brukt for mye penger, vært for overfladisk og lest for lite. Alt er ved det normale med andre ord. (Nå trodde jeg et sekund her at en hest kom inn på biblioteket, men så var det bare en dame med bråkete sko og sennepsbrun jakke)
I helgen var jeg i Sydney. Det tok av. Jeg var på forhånd noe usikker på dette oppholdet, da Cara (som er min babeish babete venninne i Sydney som jeg traff i Paris i oktober i fjor) angivelig skulle være svært humørsyk ( i følge den svært så humørsyke Nathan). Men Nathan tok feil. Igjen.
Cara + Sara = ba-baaa, og Sydney bare ba-bah, watch out, og alle bare WOOOHO. Alle de heite kara (som definitivt ikke befinner seg her i Melbourne. Damn it) viser seg å samles i Sydney. For en by! Skjønner ikke hvor Melbourne har fått ryktet sitt som hip og alternativ fra. Sydney er bra-hipster-hovedstad nummer en.
Hele helgen så jeg bare et par hornbriller, og de var selvsagt på en.... (hold dere fast) SVENSKE. Jeg satt lenge og snakket med denne svensken, og det var overraskende deilig å snakke litt norsk igjen, selv om jeg bare har vært fanget i det engelske univers i halvannen måned. Mot slutten av samtalen overbeviste jeg den stakkars svenske jævelen om aldri å ta på seg sine hornbriller igjen. Og jeg tror det hadde gjennomslag.
Jeg glemte stort sett å ta bilder. Beklager. Men jeg har noen, så de skal jeg poste.
Korrekt. Det er en pommes-frites automat.EEEEEEEEEEEEWWWWWWWWWWW!!!
Nå sitter jeg på biblioteket. Jeg er sulten som f. Planen var å komme hit tidlig i dag morges og lese hele dagen. Nå er klokka to. Jeg kom hit for en time siden fordi jeg brukte hele morgenen på å se på The Wire. Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle begynne se på den serien. Men vips så hadde romkameratene mine den å DVD, de jævlene, og nå er jeg hooked. Bare to år etter alle andre. Det er en skam.
Jeg vil ha nuddelsuppe. Jeg tror jeg går ut og skaffer det. Det er det fine med Melb. Det er så mange asiatere her at det er en thairestaruant på hvert gatehjørne. Og satans billig er det også. Fuck you, Nam-Fah og din 100-kroners drittsuppe! (men gud som jeg savner deg)
JEG SAVNER DERE ALLE. Og tenker på dere, og mimrer, og sipper, og smiler og humrer. Borte bra, men hjemme er alltid best (med andre ord: dere er best. hihi. fnis)
torsdag 23. juli 2009
To trikketurer, to seksuelle trakasseringer
Jeg har blitt verbalt og fysisk antastet en rekke ganger siden jeg kom ned hit, men jeg har latt det fare. Men denne gangen føler jeg at det er verdt å nevne.
Tirsdag hadde jeg, Nathan og Zac vært og spist lunsj/vindusshoppet i byen da jeg skulle ta trikken ende hjem for å hente morgendagens klær og legge nok et lag sminke på det allerede oversminkede ansiktet mitt. Jeg hadde akkurat satt meg ned på setet da en eldre mann med en pelshatt på hodet pesende entrer trikken. Litt ustødig stabler han seg inn og lar blikket vandre granskende rundt i vognen før han hviler de rødsprengte svineøynene sine på meg og gliser så de råtne tennene hans kommer til syne. Bestemt nærmer han seg mitt sete og slenger seg ned med et stønn. Hans venstre hånd hadde ingen problemer med å finne veien til låret mitt, og han var ikke skamfull over å gi meg et lengere foredrag rundt temaene "Don't play with peoples lives" og "You are the worlds greatest person". Jeg sa meg enig i dette, og etter et kvarter med hele trikkens oppmerksomhet rettet mot meg og denne fylliken (som gjerne ville vise meg de råtne, svarte tærne sine ved en rekke anledninger) fikk jeg endelig fri da stoppet mitt omsider dukket opp, tenkte jeg at dette fikk være nok galskap for i dag.
Så feil kan man ta
Omlag en time senere satte jeg meg på trikken igjen som en del av min rute mot Glen Iris, som altså er nabolaget til mine kjære venner. Der satt jeg i ro og mak og ante fred og ingen fare, da en skallet mann i sine tidlige 30-år inntar trikken i andre enden av vognen. Jeg la ikke spesielt merke til ham før han satte igang med en voldsom uling fra setet sitt. Det tok meg en stund å forstå at denne ulingen var et forsøk på å kommunisere med meg, som satt omlag 15 meter unna. Høflig som jeg er kunne jeg ikke annet enn å respondere på denne svært pinlige tilnærmingen, noe som resulterte i en forferdelig høylytt ropesamtale på tvers av vognen. Nok en gang hadde jeg gleden av å være i sentrum for omlag 50 passasjerers oppmerksomhet, men denne gangen var det desto pinligere, da samtalen kun dreide seg om min blendende skjønnhet (ja, ingen av oss er vel overrasket over at det er et tema som stadig kommer opp. Det er fullstendig unngåelig med et slikt ytre).
Trygt fremme i Nathans hus i Glen Iris var tiden inne for å nyte en herlig skål Sultana brans med vann og en Vodka/Tonic før turen bar til en eller annen lokal bar hvor vi traff Zac og hans venner. De var hyggelige og søte. Og hun ene går i klassen min! Hvilken tilfeldighet. Håper hun er kul på ordentlig, for alle de andre medstudentene jeg har møtt hittil (untatt kriminologigutta) har vært uutholdelig slitsomme og irriterende. 18 år gamle fnisegrusomheter med et veldig fokus på at de ikke gidder å prøve å få bra karakterer, men bare vil bli ferdig med denne graden og stikke ut og jobbe. SKREKKENS. Ja, jenta mi. Med en bachelorgrad i samfunnsfag med elendige karakterer er det bare å stikke ut på jobbmarkedet og velge og vrake i fantastiske jobber. Se til helvete å voks opp, eller stikk og jobb på Pizza Hut. Please!
Ellers er alt fint. I morgen skal jeg stå opp tidlig og bruke hele dagen på å SHOPPE. YAAAY!
Tirsdag hadde jeg, Nathan og Zac vært og spist lunsj/vindusshoppet i byen da jeg skulle ta trikken ende hjem for å hente morgendagens klær og legge nok et lag sminke på det allerede oversminkede ansiktet mitt. Jeg hadde akkurat satt meg ned på setet da en eldre mann med en pelshatt på hodet pesende entrer trikken. Litt ustødig stabler han seg inn og lar blikket vandre granskende rundt i vognen før han hviler de rødsprengte svineøynene sine på meg og gliser så de råtne tennene hans kommer til syne. Bestemt nærmer han seg mitt sete og slenger seg ned med et stønn. Hans venstre hånd hadde ingen problemer med å finne veien til låret mitt, og han var ikke skamfull over å gi meg et lengere foredrag rundt temaene "Don't play with peoples lives" og "You are the worlds greatest person". Jeg sa meg enig i dette, og etter et kvarter med hele trikkens oppmerksomhet rettet mot meg og denne fylliken (som gjerne ville vise meg de råtne, svarte tærne sine ved en rekke anledninger) fikk jeg endelig fri da stoppet mitt omsider dukket opp, tenkte jeg at dette fikk være nok galskap for i dag.
Så feil kan man ta
Omlag en time senere satte jeg meg på trikken igjen som en del av min rute mot Glen Iris, som altså er nabolaget til mine kjære venner. Der satt jeg i ro og mak og ante fred og ingen fare, da en skallet mann i sine tidlige 30-år inntar trikken i andre enden av vognen. Jeg la ikke spesielt merke til ham før han satte igang med en voldsom uling fra setet sitt. Det tok meg en stund å forstå at denne ulingen var et forsøk på å kommunisere med meg, som satt omlag 15 meter unna. Høflig som jeg er kunne jeg ikke annet enn å respondere på denne svært pinlige tilnærmingen, noe som resulterte i en forferdelig høylytt ropesamtale på tvers av vognen. Nok en gang hadde jeg gleden av å være i sentrum for omlag 50 passasjerers oppmerksomhet, men denne gangen var det desto pinligere, da samtalen kun dreide seg om min blendende skjønnhet (ja, ingen av oss er vel overrasket over at det er et tema som stadig kommer opp. Det er fullstendig unngåelig med et slikt ytre).
Trygt fremme i Nathans hus i Glen Iris var tiden inne for å nyte en herlig skål Sultana brans med vann og en Vodka/Tonic før turen bar til en eller annen lokal bar hvor vi traff Zac og hans venner. De var hyggelige og søte. Og hun ene går i klassen min! Hvilken tilfeldighet. Håper hun er kul på ordentlig, for alle de andre medstudentene jeg har møtt hittil (untatt kriminologigutta) har vært uutholdelig slitsomme og irriterende. 18 år gamle fnisegrusomheter med et veldig fokus på at de ikke gidder å prøve å få bra karakterer, men bare vil bli ferdig med denne graden og stikke ut og jobbe. SKREKKENS. Ja, jenta mi. Med en bachelorgrad i samfunnsfag med elendige karakterer er det bare å stikke ut på jobbmarkedet og velge og vrake i fantastiske jobber. Se til helvete å voks opp, eller stikk og jobb på Pizza Hut. Please!
Ellers er alt fint. I morgen skal jeg stå opp tidlig og bruke hele dagen på å SHOPPE. YAAAY!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
